BRØNNØYSUND BÅTFORENING

startsiden

 

Nr.  1/2007

 

UTSENDELSE AV MEDLEMSBLAD

Tidspunktet for utsendelse av medlemsbladet er noe uvanlig denne gangen. Stoffet til bladet ble gjort ferdig i midten av november, med tanke på utsendelse i god tid før jul. Inntrufne omstendigheter har gjort at bladet ikke sendes ut før i midten av februar, noe vi bare kan beklage.

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE

Torsdag 11. mai ble det avholdt ekstraordinært årsmøte. Årsaken til dette var at regnskapet ikke forelå i tide til det ordinære årsmøtet i mars. Vel 15 medlemmer deltok på årsmøtet.

Årsregnskapet for 2005 viser et overskudd på kr 17.977,41. Reelt er resultatet vel 31 tusen kroner bedre: Inntekt på kr 7.200 for slippen i 2005 er innbetalt på nyåret og inntektsført i 2006. Forsikringspremie for 2006 er belastet 2005 med 24 tusen kroner. Dette er tilbakeført i 2006, dessuten er  forsikringspremien for 2006 forhandlet ned til ca. 12 tusen kroner.

En feilføring som ikke påvirker resultatet: Drift av marinaen er belastet 34 tusen kroner for lite, dette er feilaktig belastet drift slippen. Utgifter til drift av marinaen skal derfor være vel 86 tusen kroner, mens drift slippen skal være vel 6 tusen kroner. Ved årsskiftet hadde foreningen innestående i bank vel 381 tusen kroner. Regnskapet med revisjonsberetning ble enstemmig godkjent. Spørsmålet om satser for innskudd og leie i marinaen ble utsatt til det ekstraordinære årsmøtet. Styret fremmet følgende forslag:

 

NYE INNSKUDD OG LEIESATSER

Økte leiesatser i marinaen er vedtatt for å få utført nødvendige utskiftinger og utbedringer. Ensartet sats for innskudd/depositum på kr 6.000 for samtlige plasser er også vedtatt. Det ekstraordinære årsmøtet sluttet seg enstemmig til styrets forslag.

De nye leiesatsene er:

Pir 1, 2, 3 og 5:

2,5 meter - én utligger

    kr  1.000

2,5 meter

    kr  2.000

3,0 meter

    kr  2.200

3,5 meter

    kr  2.400

4,0 meter

    kr  2.600

4,5 meter

    kr  3.000

 

Ny betongpir 4:

4,0 m med 8 m utligger

    kr  3.500

4,5 m med 8 m utligger

    kr  3.800

Ønskes 10 meters lengde på utligger, må merutgiften kr 3.750 i sin helhet betales av leietakeren.

Ny pir 4 har kommet på plass i høst.

 

BUDSJETT 2006

ble enstemmig vedtatt i samsvar med styrets innstilling.

 

ÅRSMØTE 21. MARS 2007

Styret har besluttet at årsmøtet avholdes onsdag (merk ukedag!) 21. mars. Møtet er allerede avertert én gang, og påminnelse kommer nærmere årsmøtet.

 

 ENDA FLERE NYE SJØKART

I forrige nummer av medlemsbladet omtalte vi nye sjøkart som var kommet i våre nærområder. Nå har det kommet enda flere nye sjøkart:

Nytt sjøkart nr. 134, som dekker Ursfjorden og Velfjorden, er utgitt i målestokk 1:50.000. Ursfjorden er nyoppmålt, med unntak av mindre områder (stort sett flomålet rundt fjorden). Velfjorden er nyoppmålt innover til Okfjorden, i tillegg er Svarthopen nyoppmålt. Resten er gamle målinger. Kartet har likevel en målestokk som gjør det mye enklere å navigere etter. Nytt sjøkart nr. 133 dekker dekker Bindalsfjorden, Tosen og Indre Folda. Dette kartet er mer komplett enn nr. 134, men interessante områder som Harangsfjorden er ikke nyoppmålt.

De nye kartene har gradnett WGS 84. Sjekk at GPS og kartplotter er stilt inn på WGS 84 når du bruker sjøkart med dette gradnettet!!

 

VÆRSIDER PÅ INTERNETT

Er du klar over at det finnes flere værsider tilgjengelig på internett? En av de bedre er islandske  http://theyr.tv . Siden gir prognoser for to til tre døgn fremover, med vind, temperatur, nedbør og skydekke. Setter du inn Norge og Brønnøysund, får du opp lokale prognoser.

Erfaringer viser at prognosene spesielt for vind har vært utrolig presise. Da Meteorologisk Institutt sendte ut ekstremvarsel for vind i Trøndelag og Nordland forrige vinter, stemte Theyrs prognoser for vindstyrke og retning svært godt fra time til time.

Tidligere var denne tjenesten gratis, nå er det dessverre blitt krav om betaling. Det er imidlertid mulig å få prøve siden gratis i to uker. Det eneste du trenger å gjøre, er å oppgi e-postadresse og taste inn et selvvalgt passord. Årsabonnement koster i overkant av en krone dagen (35 £).

 

MARINASJEFEN HAR ORDET

SIKKERHET I BÅTLIVET.

I en del båter er det montert diverse "fleipeplakater". På en av dem står det: Punkt 1: "Skipperen har bestandig rett. Hvis han tar feil, gjelder fortsatt punkt 1".

- Javelja.

Når du/dere drar på båttur er dette som regel et familieforetak, med mor, far, barn barnebarn, venner osv, osv. Nesten bestandig er det far som er skipper. Far kjører/styrer båten. Far navigerer. Far kan det mest nødvendige om motoren osv. Hvis nå plutselig far/skipper skulle få et illebefinnende, eller i verste fall plutselig dør?? Er det da noen av de andre som er i stand til å få båten trygt til havn igjen, eller tilkalle hjelp over radio??

Jeg vil påstå at de fleste båteiere gjør en  bommert hvis de ikke lærer opp noen av andre familiemedlemmene i navigasjon og håndtering av båten. Jeg er vel en av dem sjøl.

Jeg tenker tilbake på de gamle losene langs kysten. De hadde ei kursbok hvor de hadde notert ned alle kursene og distansene langs kysten ut fra egne erfaringer. Denne boka voktet de over som om den var laget av gull!! Ingen av det øvrige mannskapet fikk tilgang til den. Alt losens arbeide holdt han hemmelig. Jeg tror så menn det hendte at losen gjemte kursboka under hodeputa når de hadde frivakt! For å bli los, måtte man praktisere som loslærling, med en "gammellos" som læremester. Å være loslærling var ofte en svært traumatisk oppgave. Ofte var det svært vanskelig å få noen matnyttige opplysninger fra læremesteren. De gamle losene tviholdt på sin kunnskap.

Har vi navigert oss opp i en lignende situasjon, og har vi på grunn av dette utrygge turer på sjøen??

Lær opp de andre om bord om navigering og håndtering av båt og fremdrift, enten det er motor eller seil. Lær opp de andre i bruk av VHF- radioen slik at de kan tilkalle hjelp.

Konsesjon eller ikke konsesjon. I en nødsituasjon har man en nødrett man må kunne bruke. Det er jo praktisk og greit at far er skipper, men det kan bli livsfarlig. Plutselige illebefinnende og dødsfall er noe som kan ramme oss alle, uansett alder og helsetilstand, og da ligger resten av familien tynt an hvis den ene som kan bringe båten trygt til lands plutselig blir ute av stand til det. Vi er en del "solo" båtbrukere i marinaen, som ofte drar ut alene. Jeg har ofte tenkt over dette. Hva hvis skipperen plutselig faller om??

Tenk over dette og gjør noe med det!!

Svein

 

VENTELISTE BÅTPLASSER

Den nye pir 4 er nå kommet på plass og er fulltegnet. De to lengste seksjonene på gamle pir 4 skal skjøtes på andre pirer og får til sammen 12 plasser. Ventelisten for plass i marinaen vil derved bli redusert til 20 personer. Kjøp og salg av båtplasser i marinaen og den praktiske administrering av dette er delegert til marinasjefen. Se også vedtektene for marinaen. Dette innebærer at alle som ønsker båtplass i marinaen, henvender seg til marinasjefen for å få tildelt plass/bli satt opp på venteliste. Marinasjefen har eksempler på kommunikasjonssvikt der medlemmer har etterspurt plassering på ventelisten og oppdaget at de ikke sto oppført på listen i det hele tatt!

Derfor: kontakt marinasjefen når du ønsker plass i marinaen!

Det er én venteliste for hver type båtplass på grunnlag av bredde; henholdsvis for 4,5 / 4 / 3,5 / 3 og 2,5 meter bredde. Bredden regnes fra senter til senter mellom utliggerne. Netto utnyttbar bredde blir følgelig ca. 30 cm mindre, ta derfor hensyn til dette når du bestiller plass. Avhengig av omsetning av plasser og antall på venteliste, vil ventetiden være ulik for de ulike plasstypene. Hvis det er en ledig 3 meter og det bare er én på venteliste, blir ventelisten for 3 metere eliminert. Tilsvarende vil det ved en ledig 4 meter og 10 på venteliste fortsatt være 9 igjen på venteliste etter tildeling av plassen. De som blir stående på venteliste lenge, kan  føle det urettferdig at andre får plass etter kortere tid på venteliste enn dem selv. Det er imidlertid  vanskelig å oppnå total rettferdighet, så lenge det finnes plasser med ulik bredde.

Svein

 

 OPPGRADERING VHF-SERTIFIKAT

Følgende kan være av interesse for innehavere av gamle VHF-sertifikater. Artikkelen er basert på opplysninger hentet fra hjemmesidene til Hallberg-Rassy Klubben Norge. Gamle VHF-sertifikater er fortsatt gyldige i Norge, også for radioer med DSC (Digital Selective Calling). I utlandet er det Short Range Certificate (SRC) som gjelder. Enkelte land godkjenner vissnok ikke de gamle norske VHF-sertifikatene, men krever SRC. De som tar sertifikat nå, får automatisk SRC. De som har tatt sitt sertifikat etter 1.1.2002, får automatisk byttet sitt (gebyr kr 500). De som har sertifikat fra før 2002, kan få nytt SRC på følgende måte:

Gå til http://www.maritimradio.no , deretter "Bokhandel på web" og "Brosjyrehjørnet". Her bestiller du skjema "Taushetsløfte" (gratis), kommer i posten etter få dager.

Fra "Bokhandel på web" går du så inn på "Læremiddelforlaget" og "VHF pensum- hefte" (bestilles her). Hefte inkl. porto koster kr 353. Regning ligger i pakken. Ved betaling av regning i nettbank: husk å krysse av for kvittering.

Last ned skjema for søknad om konvertering til SRC/VHF-sertifikat her: http://www.maritimradio.no/radioinspeksjonen/src/konvertering.doc .

Søknad sendes med disse vedlegg:

1) Utfylt søknadsskjema konvertering.

2) Utfylt taushetsløfte. NB! Signer også de tre små feltene aller nederst på skjemaet!

3) Faktura + kvittering fra Læremiddelforlaget.

4) Det gamle VHF-sertifikatet.

5) To passfoto. Skriv navn på baksiden.

Det hele sendes til:

Telenor - Maritim Radio

Radioinspeksjonen

Flyplassveien 190

4050 SOLA

Nytt SRC/VHF-sertifikat kommer i posten. Det koster kr 500 (gebyr) å oppgradere sertifikatet.

Kanskje kan dette også være en grei måte å friske opp rustne VHF kunnskaper på? Dagens pensumhefte fortoner seg dessuten mer interessant enn pensumheftet fra 15 - 20 år tilbake. Heftet er ajourført i 2006 og inneholder bl.a. oppdaterte kanalplaner for maritim VHF.

 

MARINAFORNYELSE 1

Ny pir 4 kom på plass i høst. Piren er tilpasset rullestolbrukere og virker meget solid. Den nye piren består av fire betongelementer med aluminium utliggere. Når lufttemperaturen nærmer seg eller kryper under frysepunktet, kan det bli svært glatt på piren. Dette skyldes at betongen ikke i samme grad som de andre pirene oppvarmes av sjøen. Vær derfor oppmerksom på dette ved ferdsel på piren i vinterhalvåret! Ved sjø fra nord beveger den nye piren seg annerledes enn den tidligere aluminiumspiren. Dette har ført til at båter på en del av plassene beveger seg betydelig mer enn før, slik at fortøyningene må avfjæres bedre for å begrense påkjenningene på båt og kai. Utlegging av bølgedemper lenger nord i sundet kan avhjelpe dette.

 

MARINAFORNYELSE 2

De eldste delene av marinaen er preget av slitasje etter mange års bruk. Det er derfor et stort behov for oppgradering av marinaen. Pir 1 står nå for tur til utskifting. Styret har bestilt 70 meter betongpir, som skal være på plass før sommeren.

 

BEHOV FOR EKSTRA FORTØYNINGSFESTER?

De som ønsker ekstra fortøyningsfester på de nye aluminiumsutliggerne på pir 4, kan kjøpe dette hos Helgeland Sveis, som holder til i Skillevika i Veivesenets verksted.

 

MOLOEN FULLFØRES?

Flere ganger tidligere har vi her i medlemsbladet omtalt moloprosjektet i innseilingen til marinaen. Vi håper at prosjektet lar seg realisere i nær fremtid. Moloen vil være gunstig for oss av minst to grunner: Den vil bidra til å dempe bølgene inn i marinaen ved nordlig vind. Dessuten vil det bli mulig å etablere indirekte belysning på enden av moloen og derved gjøre innseilingen enklere og sikrere å benytte i mørke.

 

OPPMERKING I INNSEILINGEN

Tidligere var de to flytestakene i innseilingen til marinaen til god hjelp ved turer i mørke fra og til marinaen. Refleks på flytestakene gjorde det enkelt å få øye på disse, både den gule/svarte ytterst og den røde innerst. Refleksene på jernstakene er langt vanskeligere å få øye på. Siste høst har forholdene blitt vanskeligere ved ut- og innseiling. Dette skyldes at den røde flytestaken er sporløst borte, høyst sannsynlig har den slitt seg fra oppankringen.

Kystverket har vært på stedet for å legge ut ny flytestake, men har konkludert med at dette ikke blir gjort fordi steinfyllingen på innersiden går ut omtrent til posisjonen der flytestaken opprinnelig lå forankret. Det kan senere bli aktuelt å etablere indirekte belysning på kanten av steinfyllingen. På vestsiden av innseilingen står en jernstake, som lenge har vært skjev og hatt dårlig refleksmerking. Hvis moloen blir fullført, kan det være aktuelt å merke enden av moloen med indirekte belysning. 

Inntil bedre oppmerking kommer på plass, anbefales det derfor å være ekstra forsiktig ved ut- og innseiling i mørke.

 

IKKE ØKT DIESELAVGIFT

 Vi bruker ikke å sakse direkte fra dagsavisene, men her er en gladmelding for båtfolket hentet fra VGs Nettavis 13. november:

 Båtfolket jubler: Regjeringen dropper økt dieselavgift

(VG Nett) Jubelen står i taket hos båtfolket etter at regjeringen kaster det omstridte forslaget om å øke dieselavgiften på fritidsbåter over bord.

- Jeg har fått bekreftet det i dag at de dropper avgiften. Jubelen står i taket”, sier en svært fornøyd generalsekretær Jan H. Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund til VG Nett.

Han og resten av båtfolket raste etter at regjeringen foreslo å avvikle ordningen med avgiftsfri diesel til båt. Forslaget kunne betydd en økning på 3 kroner og 68 øre per liter diesel som blir fylt på båter, som utgjør avgiftsdifferansen på bensin og diesel i dag.

Syvertsen uttalte til VG Nett da forslaget ble kjent, at han fryktet det ville legge bruktbåtmarkedet dødt, og at flere ville gå over til å kjøpe båter med bensinmotorer. De er nemlig mye billigere enn båter med diesel. 

- Bensinmotorer er definitivt mer forurensende enn dieselmotorer. Dessuten er risikoen for ulykker større, for eksempel når det gjelder faren for brann! sa generalsekretæren da.

Overbevist av båtfolket

Forslaget var begrunnet med økningen i antall ulykker, støy og forurensning av miljøet. Nå har regjeringspartiene imidlertid snudd. De mener gevinstene av avgiftsøkningen blir for små i forhold til problemene det vil skape for personer med båt. Oppgradering av marinaer og et toprissystem ville bli vanskelig å gjennomføre over alt.

- I denne saken valgte vi rett og slett å la oss overbevise av alle de gode argumentene som båtfolket har ført frem i debatten. Vi er vel heller ikke lenger overbevist om miljøgevinstene ved dette forslaget, sier Torgeir Micalsen, medlem i Finanskomiteen for AP til batliv.com.

 

Feiring

 Båtfolket er godt fornøyd med at politikerne har gitt etter fra press fra dem og opposisjonen.

- Vi setter veldig pris på dette. Det betyr at det organiserte båtlivet har vunnet frem med sine argumenter. Samtidig vil jeg gi politikerne ros fordi de har lyttet til alle argumentene som har kommet fra båtfolket, sier Syvertsen.

- Blir det feiring nå? 

- Vi kommer nok til å ha en liten feiring i morgen, sier Syvertsen.

 I dag er det rundt 400.000 fritidsbåter i Norge. Dette er utenom de minste jollene. Av disse har om lag 180.000 overnattingsmulighet. Cirka 80 prosent av disse igjen går på diesel. Av båtene uten overnattingsmulighet har de fleste påhengsmotor. Flesteparten av disse går på bensin.

 VG Nett 13.11.2006

 

OPPLÆRING BÅTFØRERPRØVEN

Siste halvår har det vært økende interesse for å avlegge Båtførerprøven. En tid siste høst var det faktisk leveringstid på lærebøker, noe som tyder på at tendensen er landsomfattende. Det er nærliggende å anta at dette henger sammen med planer om å gjøre prøven obligatorisk for førere av båter over en viss størrelse/fart/motorytelse. Nye regler kan tidligst gjelde fra 2008. Hvilke krav til kunnskaper som vil gjelde hvis det blir obligatorisk Båtførerprøve, er foreløpig usikkert. Kravene har imidlertid heller en tendens til å bli mer i stedet for mindre omfattende ved hver nye gjennomgang av innhold og krav.

Lokalt har Folkeuniversitetet arrangert kurs vår og høst de siste årene. I tillegg har OK Sør og Voksenopplæringen avertert kurs. Folkeuniversitetet i Sømna planlegger også kurs. Ordinær varighet for kurset er 21 timer. Folkeuniversitetet i Brønnøy har på grunnlag av ønsker fra kursdeltakerne utvidet kurset til 33 timer, der navigasjon blir viet spesiell oppmerksomhet.

Interessen for navigasjon er fortsatt stor hos deltakerne, som ser verdien av å kjenne prinsippene for "klassisk" navigasjon ved hjelp av kart, kompass og klokke. Denne bakgrunn gir også bedre forståelse for hvordan GPS og kartplottere fungerer.

 

UTHAVN denne gangen er Bolværet.